Norsk språkråd foreslår å innføre pronomenet «hen» i norsk. «Hen» viser til en person som vi ikke vet eller ikke vil si kjønnet på. Det kan også brukes om transpersoner, det vil si mennesker som verken definerer seg som mann eller kvinne. Ordet kommer kommer fra finsk «hän». Finsk er et av mange språk som ikke skiller mellom hankjønns- og hunkjønnspronomen. Ordet ble først populært i Sverige, men har de siste årene spredt seg til Norge.
Grunnen til at det nye pronomenet trolig blir offisielt godkjent, er at bruken av ordet har økt betraktelig den siste tiden, opplyser språkrådet.
«Vi har særlig sett at det har blitt mer brukt i avistekster, men vi kjenner jo til at det også er brukt i andre sammenhenger, også i akademiske tekster og at det er noe i bruk i skolen,» sier Daniel Ims i Norsk språkråd til Nettavisen. Han understreker imidlertid at man vet lite om hvor vanlig ordet er i muntlig språk.
Forkjempere for en liberal kjønnspolitikk jubler over forslaget, men innføringen av ordet møter også motstand. En del konservative peker på at det biologisk sett bare fins to kjønn og advarer om et press om å bruke det nye ordet.
«Ingen må derfor bli stempla som intolerante eller dømt i ei rettssak for til dømes å nekte å bruke ordet ‘hen’ som eit alternativ til ‘han’ eller ‘ho’, skriver Jenny Klinge fra Senterpartiet i VG, som harselerer med å påpeke at det bare fins haner og høner, ikke «hener».
Rent språklig kan det diskuteres hvor nyttig det nye pronomenet er. Det positive er at det er kort, enkelt og forståelig, og at det fyller et behov for et pronomen som betegner en person av ukjent kjønn. På en annen side har vi klart oss fint uten dette ordet i hundrevis av år. Vi kan for eksempel bruke skråstrek (han/hun), et nøytralt substantiv (personen) eller det litt tunge «vedkommende». Verdensspråk som engelsk, tysk, fransk og spansk har heller ikke et slikt kjønnsnøtralt personlig pronomen. Et annet problem er at ordet «hen» allerede fins i norsk, med betydningen «bort, til» (Hvor skal du hen?).
Til syvende og sist handler dette om språklig demokrati. Dersom folket påprakkes et nytt ord av politisk korrekte hensyn, er det svært uheldig. Men hvis ordet sprer seg naturlig fordi det dekker et behov hos språkbrukerne, er det en positiv utvikling.
Saken om det nye pronomenet sendes nå ut på høring, og endelig avgjørelse vil til slutt bli fattet av Norsk språkråd. Blir ordet godkjent, vil det bli tatt inn i de offisielle ordbøkene. I så fall må også norsk grammatikk skrives om.
Nygård Frilans 