Hvilket søtsoff som er brukt, spiller stor rolle
«Ikke tilsatt sukker» står det ofte på sjokolade, yoghurt, proteinbarer og mange andre matvarer med søt smak. Er du en av dem som tenker at produktet da automatisk er sunt? Da må du nok revurdere dine oppfatninger. Det brukes mange forskjellige sukkererstatninger i matindustrien, og disse har svært ulik virkning på helsa.
Når vi vurderer helseeffektene av søtstoffer, er det særlig fire faktorer vi er opptatt av:
1) Kaloriinnhold
2) Effekten på blodsukkeret (glykemisk indeks)
3) Betydningen for tannhelsa
4) Bivirkninger
Vi kan dele søtstoffene inn i tre hovedgrupper: naturlige søtstoffer, kunstige søtstoffer og sukkeralkoholer.
Naturlige søtstoffer er hentet rett fra naturen. Denne gruppa inkluderer blant annet agavesirup, fruktose, honning og kokosblomstsukker. Disse erstatter gjerne sukker fordi de har en litt lavere glykemisk indeks enn vanlig farin og kan ha litt flere næringsstoffer. Ulempen med dem er at de inneholder mange kalorier og kan gi karies.
I det store og hele er ikke disse produktene gode valg hvis hensikten er å unngå de negative virkningene av sukker. Men her er det ett viktig unntak: stevia, som er et naturprodukt utvunnet av planten Stevia rebaudiana. Som søtstoff er dette rene vidundermiddelet. Ikke bare er Stevia kalorfritt og uten skadeeffekter på blodsukker og tannhelse – undersøkelser viser at stoffet til og med kan senke blodsukkeret og beskytte tennene mot karies.
Den andre katagorien er de kunstige søtstoffene, som er fremstilt syntetisk. Disse har ingen kalorier og påvirker verken blodsukker eller tannhelse. De vanligste er acesulfam, aspartam og sukralose, som man finner i veldig mange typer lettprodukter. Mange ernæringsfysiologer anbefaler disse stoffene for diabetikere og overvektige siden de er kalorifrie.
Men det har vært en del kontroverser rundt de syntetiske søtstoffene. Er de for gode til å være sanne? Det finnes mange teorier rundt mulige skadevirkninger av syntetiske søtstoffer, alt fra appetittforstyrrelser via endringer av tarmflora til kreft. Men systematiske gjennomganger av forskningsresultater har ikke kunnet påvise slike farer ved normale inntak. Så her koker det ned til folks egne overbevisninger knyttet til naturlig og syntetisk mat.
Sukkeralkoholer, også kalt polyoler, er stoffer som finnes i naturen, men som vanligvis fremstilles kjemisk. Sukkeralkoholer brukes ofte i godteri fordi de ikke skaper karies. Mange tror at sukkeralkoholene ikke påvirker blodsukkeret og at de derfor er «sunne». De har riktignok en mindre virkning på blodsukkeret enn vanlig sukker, men effekten er langt fra null.
Verstingen er maltitol, som brukes i de fleste sjokolader og som har en glykemisk indeks på 35–50, altså på nivå med en søt frukt. Da er for eksempel xylitol (bjørkesukker) et bedre valg, med en GI på cirka 10, i tillegg til beskyttende effekt på tennene og bakteriehemmende egenskaper. En ulempe med nesten alle sukkeralkoholene er at de ikke absorberes fullstendig i tarmen, slik at de kan gi magetrøbbel. Unntaket er erytritol, som er et mer naturlig sukkeralkohol enn de andre, og som dessuten har en glykemisk indeks på tilnærmet 0.
For å oppsummere er det stor forskjell på de ulike søtstoffenes sunnhet. Nesten alle søtstoffene (med unntak av noen av de naturlige) er tannvenlige. Men hvis målet er å unngå kalorier, vektoppgang, høyt blodsukker osv., bør man velge de syntetiske (intense) søtstoffene. Er man litt redd for det syntetiske, er stevia et meget godt alternativ.
Når det gjelder sukkeralkoholene, bør man generelt være litt forsiktig med dem. Legg merke til om det står polyoler på innholdsfortegnelsen, og tenk på at dette faktisk er noe som i de fleste tilfeller påvirker blodsukkeret. Vær spesielt oppmerksom på maltitol, som er den dominerende sukkeralkoholen i proteinbarer og sjokolader – noe som gir den ubehagelige erkjennelsen at man trolig bør styre unna de fleste barer og plater på markedet (et unntak er for eksempel Quest-bar og visse andre som inneholder erytritol og stevia).
Moralen er: Ikke la deg lure! Se på innholdsfortegnelsen neste gang du kjøper et lett eller sukkerfritt produkt. Tenk over at «søtstoff» kan være så mye. Vår vurdering er:
Stevia og erytritol: ja!
Aspartam og sukralose: trolig ok.
Xylitol: tja …
Andre sukkeralkoholer: vær obs!
Maltitol: nei og atter nei!
Men her må vi skyte inn at valget av søtstoff også avhenger av andre faktorer: produksjonsrelaterte egenskaper, tilgjengelighet, pris, smak, personlig preferanse, hvilke helseeffekter man er mest opptatt av og så videre. Men med kunnskap kan man iallfall ta et bevisst valg.